Tekst 1 - Plagiat og kopiering

Plagiat, og plagiatkontroll

Tilgangen til  informasjon fra internett har økt i stor grad de siste årene. For elevene betyr dette at de enkelt kan søke på et emne på google, og finne mengder av informasjon, både i arbeid med fag hjemme og på skolen. Hvilke utfordringer står jeg som lærer overfor i denne sammenhengen? Kan vi gjøre noe for å motvirke problemet?


Plagiat
Hva er palgiat, og hvilken nytte kan vi ha av plagiatkontroll i arbeid med, og vurdering av digitale tekster med elevene? Plagiat er etterligning eller kopiering av et åndsverk som framstilles som noe man har skapt selv. Det kan sammenlignes med litterært, kunstnerisk eller vitenskapelig tyveri , i følge wikipedia (Wikipedia.no). Ifølge nettsiden  http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/213683 så er pagiering et alvorlig problem blandt studenter og forskere både i Norge og i utlandet. Når studenter på høgskolenivå, masternivå, og forskningsnivå bruker plagiat i sine artikler , oppgaver, og publiseringer er det klart at vi som lærere i grunnskolen står for en stor utfordring. Studenter har som regel fått en grundig gjennomgang på hva som er rett og galt med tanke på ulovlig bruk av kilder, mens elever på i grunnskolen fortsatt er nybegynner til kritisk tenking, og å orientere seg blandt all tilgjengelig informasjon. Evnen til kildekritikk er derfor viktigere enn noen gang. En del av den digitale kompetansen som elevene skal opparbeide seg i løpet av grunnskolen er nettopp det å orientere seg i forhold til informasjonstilgangen på en reflektert og kritisk måte ( Erstad 2010) . Det er lærerens ansvar å gi elevene en grundig innføring i hva som er rett og galt, med tanke på å bruke det andre har laget, skrevet og publisert på internett.

Jeg underviser på 6. trinn i år, og har hatt noen lekseinnleveringer på Itslearning, som er skolens læringsplattform. I den sammenheng har jeg hatt god nytte av plagiatkontrollen som er en funksjon ved oppgaveinnlevering på itslearning. Jeg har ved andre innleveringer lagt merke til at elevene klipper og limer helt ukritisk, og uten å  ha lest gjennom, og forstått det de limer inn i sin oppgave. Dette skjer selv om det har blitt gitt en tydelig beskjed om at klipping og liming ikke er lov. Etter at jeg informerte elevene om palgiatkontrollen, har det blitt mye mindre bruk av plagiat i oppgavene elevene leverer. Jeg ser likevel på dette som en læringsprosess som kommer til å ta tid for elevene å forstå viktigheten av kritiske bruk av kilder. Derfor har det vært fint å bruke en lukket plattform hvor elevene har levert oppgavene sine, hvor de kan få veiledning  før de evt. publiserer noe på nettet.

Utfordringen blir enda større når elevene skal begynne å publisere sine arbeider på et åpent nett. Her har jeg som lærer et stort ansvar, og gi elevene god trening i hvordan bruke mangfoldet av hjelpelitteratur fra blant annet internett på en god måte. Ifølge læreplanen er dette et mål i seg selv (Harboe, 2008). følge Harboe er det naivt å tro at en plagiatkontroll fanger opp alt av plagiat. Jeg synes likevel det er fint for elevene å vite at det finnes en form for kontroll fra de er små, slik at de blir vant til tanken på at kopiering uten kilder er fusk. Når jeg merker at det har blitt kopiert fra andres tekster, blandt annet ved at jeg ikke kan kjenne igjen elevens måte å formulere setninger på, bør jeg ta dette opp med eleven/ elevene med en gang. Jeg tror det er viktig at eleven får merke tidlig i skolegangen at lærere tar kildebruk og riktig bruk av kilder på alvor. I denne sammenhengen er det viktig at lærere har god nok kompetanse når det gjelder kilder.

_________________________________________________________________________


 Litteratur :

Erstad, O (2010) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
Harboe, L (2008) norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget.

Andre kilder :

http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/213683
http://no.wikipedia.org/wiki/Plagiat

Hensyn

Øvningsoppgave 1

 Ved publisering av klassebilder og turer/ ekskursjoner eller tilstelninger i skolens regi, må det gjøres tydelige avtaler med foreldre og foresatte hvorvidt det er greit at bilder av deres barn blir publisert på internett,  eller ikke.Datatilsynet har skissert noen klare normer for hva man kan og ikke i forholdt til publisering av bilder på nettet. På sidene til datatilsynet kan vi lese om regler for publisering av blant annet klassebilder. 

Om en skole vil offentliggjøre klassebilder på deres hjemmesider, kan dette bare skje om et uttrykkelig samtykke innhentes fra alle de avbildede, og fra deres foresatte dersom elevene er under 15 år på forhånd ( datatilsynet.no ).

Det samme gjelder bilder fra fester, og bilder fra turer og andre sammenkomster. I følge datatilsynet må det kreves samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan identifiseres på bildet.

Må en slik avtale være skriftlig? Ifølge loven er det ikke krav til en skriftlig avtale, men det må ikke være noe tvil om det er gitt lov å publisere et bilde eller ikke. Hvis det ville blitt en sak ut av publisering som bryter med personvern og hensyn til denne, er det den som har publisert bildene som må bevise at det har blitt gjort en tydelig avtale hvor den avbildede har samtykket om publiseringen.

Hvordan kan jeg som lærer bevise dette, hvis det ikke er gjort en skriftlig avtale? Skolen, og jeg som lærer har et ansvar for at slike avtaler skal skje på en ryddig og ordentlig måte. Som lærere har vi en plikt til å sette oss inn i reglene og formidle disse videre til elevene. (Høiland og Wølner, 2007 s.57).
Det holder ikke bare å formidle reglene til elevene, og gjøre en avtale med dem, men som institusjon, bør skolen sende ut et skriftlig dokument til foreldrene hvor de godkjenner at bilder av deres barn i en skolesituasjon kan publiseres på internett. Skjemaet bør være utarbeidet slik at det tydelig kommer fram om bilder av eleven kan publiseres hvor som helst på nettet, på skolens hjemmeside, eller kun i skolens læringsplattform ( Itslearning, fronter) , eller et annet lukket system. Skolen har også plikt til å forsikre seg om at den som skal gi samtykket har de opplysningene de trenger for å kunne gjøre en kvalifisert vurdering ( Antvort 2010)


Kilder:

Antvort, K .(2010) Hensyn- høsten 2010. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS
Datatilsynet (2005) Bilder på Internett (Redaksjonell artikkel) [Internett] Tilgjengelig
fra Datatilsynet: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

Høiland, T. and T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse -om didaktikk for
arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Regneark

Øvningsoppgave :
I denne oppgaven skal jeg lage en oversikt over fagene jeg underviser i, og komme med forslag og tanker om hvordan regneark kan tas i bruk i de ulike fagene. Jeg skal også reflektere over hvordan regneark kan være med på å gjøre undervisningen bedre.  Med regneark mener jeg fore eksmpel Excel, Calc og google regneark.


Matematikk :

• spill, 
• publisering av data, 
• utforskning, 
• visualisering,
• gjøre utregninger, 
• tabeller og figurer
• elevene får brukt uttrykk som kvadrat, oddetall, partall, median, sum, diagonal, vannrett og loddrett.
• elevene får trening i formelbruk
• elevene får lese ligninger og funksjoner

Her er et eksempel på hvordan en kan bruke regneark ved sannsynnlighetssregning .

                          Bildet er hentet på  http://www.caspar.no/tangenten/2001/anne_berit014.html   

                         I tidskriftet tangenten, kan du ved å klikke på linken over, se litt mer på hva oppgaven går ut på.

Samfunnsfag:

•       elevene kan få trening i å lage statistikk, og visualisere dette ved tabeller og diagrammer.
•       elevene kan for eksempel lage statistikk på
• ·         pengebruk mellom jenter/gutter
•       lage en oversikt over hvor mange som har foreldre som er gift/ samboere/ skilt ,
• ·         lage en oversikt over innbyggertall i de ulike landene i Norden / Europa .
•       lage statistikk over elevenes tidsbruk i løpet av en dag. 

Naturfag:

• elevene skal kunne sortere og publisere informasjon etter feltarbeid/ undersøkelser.

Lyd 1

Mål for meg etter lyd leksjon 1 og 2  er blant annet :

• Jeg skal kunne vite grunnleggende ting om hva digital lyd er
• Jeg skal tilegne meg ferdigheter innen digital lydbehandling som skal sette meg istand til å produsere digital lyd i flere spor, og fra flere kilder. 
• Jeg skal vite grunnleggende ting om spesielle hensyn og krav som gjelder når jeg og elevene har produsert digitale lyd, som skal deles med andre over internet.
• Jeg skal ha fått selvtillit og kompetanse til senere å tørre å gå i gang med "lydproduskjoner" sammen med elevene.

Jeg skal i dette innlegget se litt på hvorvidt jeg har nådd disse målene, og hvordan jeg har jobbet med temaet lyd, for å nå målene. Lyd har for meg vært noe difust og svevende, og jeg har ikke tenkt på at jeg som lærer burde ha kompetanse på det som har med lyd å gjøre. I mitt hode tilhører den kompetansen lydteknikere.
Etter å ha lest om lyd i leksjon1 , og leksjon 2, og sett hvor mye en kan ha bruk for kompetanse innen lyd i skolen, inspirerte det med til å sette med mer inn i dette emnet. Jeg ble motivert til å bruke lyd som et element i peagogiske opplegg, blant annet i engelsk, musikk, og i arbeid med sammensatte tekster i norsk faget.

Bildet er hentet fra freefoto.com

 Jeg har i løpet av perioden med lyd som tema blitt kjent med programmet Auacity. Audacity er et gratisprogram som kan lastes ned på     http://audacity.sourceforge.net/  .   

Arbeid med digital lyd er helt nytt for meg før denne leksjonen. Jeg har satt inn i programmet blant annet ved å ha gjort øvningsoppgavene som følger med leksjonene. Lydklippene jeg har jobbet med kan fu høre her :      

https://fronter.com/hivolda/main.phtml

Jeg synes ikke det var så vanskelig å jobbe i programmet, etter at jeg hadde satt meg inn i funksjonene, men jeg måtte jobbe med programmet flere ganger for å huske det jeg hadde lært. I tillegg til oppgavene hvor jeg skulle redigere lydklipp, har jeg prøvd å lese inn engelsk tekst, et engelsk dikt og lært hvordan jeg jobber i flere pararelle spor slik at jeg får musikk i bakgrunnen. Det var utrolig gøy å bli fortrolig md dette programmet. Jeg fikk mange ideer for hvordan jeg kan bruke Audacity i de ulike fagene, og gleder meg til å bruke det sammen med elevene! Jeg har helt klart for selvtillitt til å gå igang med programmet i et pedagogiske opplegg sammen med elevene.

I oppgaven hvor vi skulle klippe bort hosting, synes jeg det var litt vanskelig å få den uønskede lyden bort slik at man ikke kunne høre at noe er fjernet. jeg prøve zooming, både ut og inn, men det ble likevel en litt ujevn overgang akkurat der jeg hadde klipt.  Det er noe jeg trenger litt trening i , slik at en ikke kan høre at noe er blitt klipt bort.

Digitale bilder - Motiv og komposisjon

I denne oppgaven skal jeg eksperimentere, og leke litt med bilder slik at jeg blir mer bevisst på hvordan motivets plassering kan påvirke et bilde. Jeg skal også gjøre noen øvelser hvor jeg viser eksempler på virkemidler jeg har brukt for å fremheve hovedmotivet.

I det første bildet  prøvde jeg å ta et bilde hvor motivet er plassert på midten.

                                                                                                

I bilde nr. 2 plasserte jeg motivet i forhold til tredjedelsregelen

      


Nå skal jeg prøve å gjøre det samme, men med et kvadratisk bilde. Får vi samme virkning?

 

Her er noen eksempler av bilder jeg har tatt, hvor jeg har fremhevet motivet mitt

ved å gjøre bakgrunnen uklar og i duse farger. Jeg har også justert kontrasten litt for 

få fram motivet enda mer. I mose bildet, og Stavklokke bildet har jeg i tillegg justert fargene 

slik at fargene ble enda mer mettet, og dermed kommer tydeligere fram. 

Jeg synes en uklar bakgrunn, fremhever motivet best. Når alt annet blir litt dust, forteller det den som ser

hva som er viktig og ikke. Øyet ser automatisk på det som er tydelig på bildet. Det gyldne snitt, eller tredjedelsregelen fungerer også bra, men jeg synes motivet likevel best frem ved en dus bakgrunn. 

Tredjedelsregelen er med på å skape balanse, og harmoni i bildet, og er derfor, etter min mening ikke det virkemiddelet som fremhever motivet best.

 

Diagonale linjer ( Stearinlys bildet , og tistel- bildet) er med på å gjøre bildet litt mer spennende å se på. Det fremhever ikke hovedsakelig motivet, men er med på å skape spenning og noen ganger perspektiv i bildet. I det første lys bildet er den diagonale linjen som skapes av telysholderne med på å skape dybde i bildet. I nype bildet har jeg brukt forgrunn og bakgrunn for å få dybde i bildet. De tre små nypene i bakgrunnen, sammen med uklar bakgrunn, fargekontraster, og nypens plassering i det gyldne snitt er med på å gjøre komposisjonen god.

Bilde fra internett - 

I bildet under, kan man se en tydelig forgrunn, mellomgrunn, og bakgrunn. fargene blir også mer uklare dess lenger bort øyet ser. Jelg synes personlig, at bildet likevel er litt kjedelig, men det har sikkert noe med motivet og fargene å gjøre, ikke selve komposisjonen.

Bildet er hentet fra freefoto.com

Bildet er publisert med tillatelse av fotograf :

Luka Skracic

http://lukaskracic.redbubble.com/works/121402-11-queenscliff-pier

Her er det mange elementer som gjør bildet bra. Jeg synes Luka har en fantastisk fin komposisjon i bildet som gjør bildet harmonisk å se på. Han har brukt tredjedelsregelen hvor bryggehuset/båthuset ligger plassert. De diagonale linjene drar øynene våre mot det lille huset på enden av brygga, og videre til de dramatiske skyene. Fotografen har fått en fin dybde og perspektiv ved vinkelen han har brukt når han tok bildet. Jeg valgte dette bildet fordi det gjorde et inntrykk, og jeg tenkte på god komposisjon med en gang jeg såg den.

Tekst 2

 Samskriving

Mens jeg leser leter etter bøker som kan hjelpe meg med et faglig grunnlag for å skrive mappeoppgave 1 om samskriving, kommer jeg over en bok som inspirerte meg. I boka "Samskriving - ny veg i skriveopplæringa ", skriver Alf Gunnar Eritsland om sine erfaringer med samskriving. Han forteller hvordan han lot elevene jobbe to og to på en PC, fordi det var mangel på PC'r på skolen. Ved å la elevene skrive en tekst sammen to og to , oppdaget han hvordan spennende samtaler utviklet seg elevene mellom. Dette førte til at han ønsket å studere samskriving, og forske på elevers skrivesamarbeid.

Boka gjorde at jeg fikk lyst å prøve samskriving med mine elever. Jeg har jobbet som lærer et år, og har ikke prøvd denne læringsformen enda. Jeg har såvidt litt erfaring med prosessorientert skriving, men med fokus på veiledning fra lærer underveis og at elevene individuelt utvikler sin tekst.

Eritsland skriver om hvordan elevene kan utvkle sin skriveferdigheter ved å sette ord på tanker, ideer og mål. Gjennom samskriving kan elevene utvikle sin evne til å se sammenhengen mellom tekst og tale, på en måte de ellers kanskje ikke ville gjort. Selv om samskriving krever en del organisering, og krever mye deltagelse av lærer, ser jeg at det likevel kan lette på antall tilbakemeldinger når elevene jobber i grupper. Jeg er ofte alene med elevene og opplever det som svært tidkrevende og noen ganger umulig å rekke å veilede og hjelpe alle elevene med tekstutvikling, og formulering av gode setninger. Da kan det halvere arbeidet å lytte til elevenes samtaler mens de jobber, og veilede 12 grupper istedenfor 24 enkeltelever. Læringsutbyttet kan blir minst like godt, om ikke bedre. Ved samskriving kan jo elevene dra nytte av hverandres kompetanse og ideer, og dermed lette litt på lærerens arbeidsmengde.


Jeg synes også det var interessant når Eritsland forklarer hvordan en sluttkommentar/ vurdering også kan være enklere å gi, når jeg som lærer har vært aktivt med i elevenes skriveprosess fra begynnelsen av. Ved samskriving blir læreren mer involvert underveis, og får da en oversikt over elevenes læringsprosess og utvikling mens de skriver, ikke bare når den ferdige teksten er levert.

Boka gir også mange tips og råd en kan tenke gjennom før man setter igang med samskriving med elevene.
Dette var for meg veldig nyttig lesing, og ga inspirasjon til å sette igang et slikt samarbeid med mine egne elever!