Erfaringer med IKT som ressurs i tilpasset opplæring
Alle elever i Norge har krav på tilpasset opplæring. Undervisningen skal altså legges til rette på elevenes nivå, og tilpasset elevenes forutsetninger. Som lærer opplever jeg nettopp tilpasset opplæring som den største utfordringen i min undervisning. Kan bruken av IKT gi merverdi i denne sammenhengen sammelignet med andre arbeidsmåter?
Det jeg aller først tenker på er bruken av tekstbehandlingsprogram som har lettet arbeidet hos en del av mine elever som ikke bare har dysleksi, men også generelle lærevansker og problemer med skriftforminga. De opplever i stor grad en mestring når de kan skrive på data, og rette opp skrivefeil når de oppdager røde streker under ordene. Disse elevene som noen ganger ikke forstår sin egen håndskrift, får en helt annen mulighet til å lese gjennom det de har skrevet, og gjøre nødvendige endringer hvis det trengs. Tekstene elevene skriver blir bedre, og de blir ofte mer selvstendige i sitt arbeid. Samtidig er bruken av tekstbehandlingsprogram en form for tilpasset opplæring som ikke legges merke til av medelever og som gjør at de ikke opplever det som flaut sammenlignet medå få annerledes oppgaver en sine medelever i klasserommet. Jeg opplever også at det å lete, søke og finne noe appelerer til barns nysgjerrighet, og at det blir en motivasjon i å finne informasjon om et bestemt tema. Det finnes også veldig mange programmer som har med fag å gjøre, som er mer lysbetonte for elevenes som sliter, og kanskje trenger pauser oftere. Disse kan brukes som en belønning eller pause med jevne mellomrom.
Mediene er en veldig naturlig del av barns hverdag, og jeg tror bruken av IKT ka være en motivasjon og en inngangsport til mye læring hvis IKT blir brukt riktig, og læreren er trygg på programvare og forskjellig pedagogisk verktøy.
tirsdag 26. april 2011
Digital arena, uke 7 og 8
Kommentar til kap. 1-3 i Generasjon.com
I uke7 jobbet vi med temaet "digital arena", og så litt på medieutvikling og barn og unges mediekultur. I forbindelse med dette temaet har jeg lest om forskning rundt barn og unges mediehverdag i boka Generasjon.com av Elise Seip Tønnesen. Det var interresant lesing og jeg gjorde meg noen tanker underveis.
For folk flest oppleves medier som en hverdagslig sak. Har vi blitt avhengige av mediene? Er barn og unge blitt mer passive, og mindre sosiale på grunn av økt tilgang til mediene? Hva betyr medieutviklingen for barn og unges liv idag?
Barn og unge som vokser opp idag har måtte forholde seg til at ingenting varer, og at ting skiftes ut fort. Er dette skadelig, eller lærer barn å tilpasse seg en slik hverdag ? Er det slik at barn og unge blir vant til raske forandringer og utskiftninger, slik at hjernen er vant til å stadig omstille seg og sette seg inn i nye bruksfunksjoner, og derfor ikke tar skade av det? kan hjernen blir rustet til å mestre raske omskiftninger ?
Ifølge Tønnesen ( 2007) er det vanskeligere å måle hvor lang tid barn og unge bruker på medier nå enn tidligere. Det kommer av at vi idag har flere kombinasjonsmuligheter , og at unge idag ofte gjør flere aktiviteter samtidig. Utviklingen av økt tilgang til medier viser seg at familiene blir mer og mer individuelle i sine aktiviteter, og tilbringer mindre tid i samme rom. Isteden for at familiene bruker medier sammen i et fellesrom, er mulighetene blitt større til å gjøre egne valg og skape relasjoner uavhengig av tid og rom. Jeg synes det er interresant å lese om hvordan mediekulturen påvirker barn og unges sosiale omgang med hverandre. En er ikke avhengig i samme grad av tid og rom, og begrensingene har blitt ferre. Verden blir mindre og en kan "møtes"gjennom chat, skype, spill og sosial web. Er det slik at folk møtes mindre, fordi de møtes gjennom medier? Har medier blitt en erstatning for å møtes fysisk?
Jeg oplever det slik i noen tilfeller. Men i mange tilfeller oplever jeg det slik at mulighetene har blitt flere, og at man møtes på netter, gjennom mobil osv. i tillegg til å møtes fysisk. Mulighetene er flere til å ha kontakt med flere på kort tid. Jeg synes det er spennende å lese det Tønnesen skriver om hvordan forskningen slår sprekker på bekymringene som ofte oppstår i forbindelse med barn og unges mediebruk. Fører økt tilgang til medier til mer passivitet? Ifølge Tønnesen viser en amerikansk studie at barn og unge som bruker medier mest aktivt, også er de som oftest er mest aktive på andre omdråder som tidsbruk med familie, venner og fritidsaktiviteter.
SMS blir i stor grad brukt for å vedlikeholde sosiale relasjoner ifølge Tønnesen ( 2007 ) . En tør gjennom mediene ( sms, chat, email, sosial web) å uttrykke seg og si ting om temaer unge synes det er vanskelig å snakke om ansikt til ansikt. Både hilsener og gaver blir sendt på melding som en kanskje ikke alltid ville sagt/ gitt direkte til personen. På mange måter tenker jeg medikulturen åpener opp for muligheter i positiv forstand, men at det også kan gå utover naturlig omgang med venner hvor en møter på utfordringene med å måtte si noe ansikt til ansikt og på den måten utvikler seg sosialt. Fordi avstanden også føles større når en ikke ser hverandre, har mobbing gjennom sosiale medier blir mer vanlig. Dette synes jeg er bekymringsfylt, sammen på mange unges mangel på sosial trening med folk i sammenhenger hvor en ser hverandre og møtes fysisk.
Medie utviklingen er noe vi må forholde oss til både som barn, unge, lærere og foreldre. Jeg tror kunnskap rundt denne utviklingen og konsekvenser av den er viktig slik at en kan bidra med å skape gode medievaner hos elevene gjennom hjem og skole.
I uke7 jobbet vi med temaet "digital arena", og så litt på medieutvikling og barn og unges mediekultur. I forbindelse med dette temaet har jeg lest om forskning rundt barn og unges mediehverdag i boka Generasjon.com av Elise Seip Tønnesen. Det var interresant lesing og jeg gjorde meg noen tanker underveis.
For folk flest oppleves medier som en hverdagslig sak. Har vi blitt avhengige av mediene? Er barn og unge blitt mer passive, og mindre sosiale på grunn av økt tilgang til mediene? Hva betyr medieutviklingen for barn og unges liv idag?
Barn og unge som vokser opp idag har måtte forholde seg til at ingenting varer, og at ting skiftes ut fort. Er dette skadelig, eller lærer barn å tilpasse seg en slik hverdag ? Er det slik at barn og unge blir vant til raske forandringer og utskiftninger, slik at hjernen er vant til å stadig omstille seg og sette seg inn i nye bruksfunksjoner, og derfor ikke tar skade av det? kan hjernen blir rustet til å mestre raske omskiftninger ?
Ifølge Tønnesen ( 2007) er det vanskeligere å måle hvor lang tid barn og unge bruker på medier nå enn tidligere. Det kommer av at vi idag har flere kombinasjonsmuligheter , og at unge idag ofte gjør flere aktiviteter samtidig. Utviklingen av økt tilgang til medier viser seg at familiene blir mer og mer individuelle i sine aktiviteter, og tilbringer mindre tid i samme rom. Isteden for at familiene bruker medier sammen i et fellesrom, er mulighetene blitt større til å gjøre egne valg og skape relasjoner uavhengig av tid og rom. Jeg synes det er interresant å lese om hvordan mediekulturen påvirker barn og unges sosiale omgang med hverandre. En er ikke avhengig i samme grad av tid og rom, og begrensingene har blitt ferre. Verden blir mindre og en kan "møtes"gjennom chat, skype, spill og sosial web. Er det slik at folk møtes mindre, fordi de møtes gjennom medier? Har medier blitt en erstatning for å møtes fysisk?
Jeg oplever det slik i noen tilfeller. Men i mange tilfeller oplever jeg det slik at mulighetene har blitt flere, og at man møtes på netter, gjennom mobil osv. i tillegg til å møtes fysisk. Mulighetene er flere til å ha kontakt med flere på kort tid. Jeg synes det er spennende å lese det Tønnesen skriver om hvordan forskningen slår sprekker på bekymringene som ofte oppstår i forbindelse med barn og unges mediebruk. Fører økt tilgang til medier til mer passivitet? Ifølge Tønnesen viser en amerikansk studie at barn og unge som bruker medier mest aktivt, også er de som oftest er mest aktive på andre omdråder som tidsbruk med familie, venner og fritidsaktiviteter.
SMS blir i stor grad brukt for å vedlikeholde sosiale relasjoner ifølge Tønnesen ( 2007 ) . En tør gjennom mediene ( sms, chat, email, sosial web) å uttrykke seg og si ting om temaer unge synes det er vanskelig å snakke om ansikt til ansikt. Både hilsener og gaver blir sendt på melding som en kanskje ikke alltid ville sagt/ gitt direkte til personen. På mange måter tenker jeg medikulturen åpener opp for muligheter i positiv forstand, men at det også kan gå utover naturlig omgang med venner hvor en møter på utfordringene med å måtte si noe ansikt til ansikt og på den måten utvikler seg sosialt. Fordi avstanden også føles større når en ikke ser hverandre, har mobbing gjennom sosiale medier blir mer vanlig. Dette synes jeg er bekymringsfylt, sammen på mange unges mangel på sosial trening med folk i sammenhenger hvor en ser hverandre og møtes fysisk.
Medie utviklingen er noe vi må forholde oss til både som barn, unge, lærere og foreldre. Jeg tror kunnskap rundt denne utviklingen og konsekvenser av den er viktig slik at en kan bidra med å skape gode medievaner hos elevene gjennom hjem og skole.
Informasjonskompetanse 3, uke 13
I dette innlegget skulle jeg ta utgangspunkt i en side som i utgangspunktet virker som en troverdig kilde. Nettstedet handler om Martin Luther King på denne nettadressen: http://www.martinlutherking.org . Jeg skal beskrive hvordan jeg ville brukt denne siden som et eksempel for å lære mine elever om kildekritikk.
Ved første øyenkast synes jeg siden ser ganske seriøs ut. Kanskje ikke veldig proff. men seriøs innholdsmessig når jeg leser overskriftene. Det kan se ut som at siden er laget til undervisnings formål pga. overskrifter som : "Watch the new Martin Luther King educational video" og " Historical writings". Siden gir uttrykk for at informasjonen er sann og historisk. Det blir også brukt ideologiske utsagn som " Bring the dream to your school" som kan høres ut Martin Luther Kings budskap og drøm om antirasisme som oppfordres til å spres på skolene. Flyersene inneholder rasistiske utsagn som Luther King aldri stod for. Det står også stygge usanne påstander om M.L.K om at han var en kvinnemishandler, kommunist, jukset på sin doktoravhandling og hadde en voldsom trang til sex og vold. Hele siden er gjennomsyret av usannheter om Martin Luther King og rasistiske påstander.
Jeg ville fortalt elevene hva Martin Luther egentlig stod for, og forklart at det kan være lurt å se hvem som står bak siden for å kunne vurdere sidens troverdighet. Nederst på siden står det "hosted by Stormfront". Jeg ville bedt elevene klikke på linken og se om de kan finne ut hvem Stormfront er. Videre ville jeg diskutert sammen med elevene om hva de har kommet fram til, og hvorfor de tror en slik side er opprettet. Stormfront viser seg å være et felleskap bestående av hvite nasjonalister. Ifølge Erdal ( 2011) har gruppen tilknytning til Ku Klux Klan og nynasister.
Jeg tror at en gjennomgang hvor elevene selv kan lete og lese litt, for så å finne ut elementer som gjør dem skeptiske, og tilslutt finne ut hvem som står bak siden, vil gjøre elevene mer bevisste rundt temaet kildekritikk. Siden ville helt klart vært en oppvekker for mange elever som ukritisk finner og kopierer informasjon de kommer over.
________________________
Kilder :
Erdal I. J ( 2011) Informasjonskompetanse 3 - DKL 102 våren 2011. Høgskolen i Volda : Publisert som PDF i fronter.
Ved første øyenkast synes jeg siden ser ganske seriøs ut. Kanskje ikke veldig proff. men seriøs innholdsmessig når jeg leser overskriftene. Det kan se ut som at siden er laget til undervisnings formål pga. overskrifter som : "Watch the new Martin Luther King educational video" og " Historical writings". Siden gir uttrykk for at informasjonen er sann og historisk. Det blir også brukt ideologiske utsagn som " Bring the dream to your school" som kan høres ut Martin Luther Kings budskap og drøm om antirasisme som oppfordres til å spres på skolene. Flyersene inneholder rasistiske utsagn som Luther King aldri stod for. Det står også stygge usanne påstander om M.L.K om at han var en kvinnemishandler, kommunist, jukset på sin doktoravhandling og hadde en voldsom trang til sex og vold. Hele siden er gjennomsyret av usannheter om Martin Luther King og rasistiske påstander.
Jeg ville fortalt elevene hva Martin Luther egentlig stod for, og forklart at det kan være lurt å se hvem som står bak siden for å kunne vurdere sidens troverdighet. Nederst på siden står det "hosted by Stormfront". Jeg ville bedt elevene klikke på linken og se om de kan finne ut hvem Stormfront er. Videre ville jeg diskutert sammen med elevene om hva de har kommet fram til, og hvorfor de tror en slik side er opprettet. Stormfront viser seg å være et felleskap bestående av hvite nasjonalister. Ifølge Erdal ( 2011) har gruppen tilknytning til Ku Klux Klan og nynasister.
Jeg tror at en gjennomgang hvor elevene selv kan lete og lese litt, for så å finne ut elementer som gjør dem skeptiske, og tilslutt finne ut hvem som står bak siden, vil gjøre elevene mer bevisste rundt temaet kildekritikk. Siden ville helt klart vært en oppvekker for mange elever som ukritisk finner og kopierer informasjon de kommer over.
________________________
Kilder :
Erdal I. J ( 2011) Informasjonskompetanse 3 - DKL 102 våren 2011. Høgskolen i Volda : Publisert som PDF i fronter.
Informasjonskompetanse 2, uke 12
"RSS is technology that will change your life, if you let it"
(Richardson, 2009: 72 )
Gjennom leksjon 2 om informasjonskompetanse har jeg fått en grunnleggende kunnskap om RSS teknologi og tilegnet meg ferdigheter til å opprette et informasjonsnav ved hjelp av Netvibes. Utsagnet til Richardson og andre kommentarer og innlegg jeg leste på nettstedet Del & Bruk gjorde meg nysgjerrig på en hittil ukjent teknologi for meg. Jeg kjenner det litt igjen fra nettsider jeg har vært på etter å ha lest om RSS, men har aldri vært bevisst på det, eller brukt denne teknologien selv. Innleggene jeg leste på Del & Bruk var utelukkende positive og jeg gikk med et åpent sinn igang med å opprette mitt eget informasjonsnav, nysgjerrig på om dette er noe jeg som lærer og privatperson kan få bruk for senere. Er det noe som kan lette arbeidet mitt ? Vil det bli et tidsbesparende verktøy? Kan elevene ha et læringsutbytte ved å bruke et infomasjonsnav?
Jeg brukte litt tid på å få overikt over Netvibes og hvordan navet fungerer. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle opprette en offentlig side, men fant ut av det etter litt prøving og feiling. Etterhvert som jeg prøvde meg fram ble jeg kjent med flere og flere funksjoner og muligheter og glemte helt bort tiden. Morsomt at man kan gi siden et personlig preg og bruke kreativitet i utformingen av siden!
Jeg opprettet et par faner for å sortere informasjonen jeg ønsket å ha med. For å gjøre det ryddig ønsket jeg en fane for studier ( medstudenter blogger, siden til Høgskolen i Volda osv), og en annen fane for personlige sider jeg følger med på som blandt annet aviser og blogger til venner. På forsiden ønsket jeg å ha kalender, huskelapp, notisblokk og værinfomasjon. Som lærer kan det også være fint å få ferske oppdateringer innen politikk, nyheter og forskning så jeg valgte også å legge til noen RSS strømmer som som lett oppdaterer meg på offentlig informasjon. Resieglad som jeg er ønsket jeg også å ha en valutakalkulator lett tilgjengelig for jeg har brukt mye tid på å lete etter gode kalkulatorer tidligere.
Mitt informasjonnav finner du her : Informasjonsnav for Hilde
____________________________________
Kilder:
Richardson, W (2009) Blogs, wikies, podcasts, and other powerful web tools for classrooms. California: Corvin press
(Richardson, 2009: 72 )
Gjennom leksjon 2 om informasjonskompetanse har jeg fått en grunnleggende kunnskap om RSS teknologi og tilegnet meg ferdigheter til å opprette et informasjonsnav ved hjelp av Netvibes. Utsagnet til Richardson og andre kommentarer og innlegg jeg leste på nettstedet Del & Bruk gjorde meg nysgjerrig på en hittil ukjent teknologi for meg. Jeg kjenner det litt igjen fra nettsider jeg har vært på etter å ha lest om RSS, men har aldri vært bevisst på det, eller brukt denne teknologien selv. Innleggene jeg leste på Del & Bruk var utelukkende positive og jeg gikk med et åpent sinn igang med å opprette mitt eget informasjonsnav, nysgjerrig på om dette er noe jeg som lærer og privatperson kan få bruk for senere. Er det noe som kan lette arbeidet mitt ? Vil det bli et tidsbesparende verktøy? Kan elevene ha et læringsutbytte ved å bruke et infomasjonsnav?
Jeg brukte litt tid på å få overikt over Netvibes og hvordan navet fungerer. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle opprette en offentlig side, men fant ut av det etter litt prøving og feiling. Etterhvert som jeg prøvde meg fram ble jeg kjent med flere og flere funksjoner og muligheter og glemte helt bort tiden. Morsomt at man kan gi siden et personlig preg og bruke kreativitet i utformingen av siden!
Jeg opprettet et par faner for å sortere informasjonen jeg ønsket å ha med. For å gjøre det ryddig ønsket jeg en fane for studier ( medstudenter blogger, siden til Høgskolen i Volda osv), og en annen fane for personlige sider jeg følger med på som blandt annet aviser og blogger til venner. På forsiden ønsket jeg å ha kalender, huskelapp, notisblokk og værinfomasjon. Som lærer kan det også være fint å få ferske oppdateringer innen politikk, nyheter og forskning så jeg valgte også å legge til noen RSS strømmer som som lett oppdaterer meg på offentlig informasjon. Resieglad som jeg er ønsket jeg også å ha en valutakalkulator lett tilgjengelig for jeg har brukt mye tid på å lete etter gode kalkulatorer tidligere.
Mitt informasjonnav finner du her : Informasjonsnav for Hilde
____________________________________
Kilder:
Richardson, W (2009) Blogs, wikies, podcasts, and other powerful web tools for classrooms. California: Corvin press
Informasjonskompetanse 1 , uke 11
Øvingsoppgave 3
I denne oppgaven skal jeg se nærmere på sammenhengen mellom begrepene "informasjonskompetanse" og "digital kompetanse". For å lettere kunne se sammnhengen av begrepene, brukte jeg Mindomo og lagde et tankekart som gir en oversikt over begrepene.
I denne oppgaven skal jeg se nærmere på sammenhengen mellom begrepene "informasjonskompetanse" og "digital kompetanse". For å lettere kunne se sammnhengen av begrepene, brukte jeg Mindomo og lagde et tankekart som gir en oversikt over begrepene.
Ved hjelp av denne oversikten følte jeg at jeg fikk en større forståelse for sammenhengen av begrepene. Jeg ser blandt annet at begrepet "digital kompetanse " er et bredere begrep som innebær både basale og mer avanserte digitale ferdigherer, men den innebærer også kreativitet, metakogninsjon og det å kunne bruke strategier for å tilegne seg kunnskap gjennom digitale medier. Samtidig kommer også kildekritikk og nettvett under begrepet digitale ferdigheter. Slik jeg forstår det, er begrepet "informasjonskompetanse" et litt mer snevert begrep som også går under digital kompetanse. Informasjonskompetanse handler mer om hvordan vurdere, sortere, finne relevant informasjon i mengden informasjon vi har tilgang til gjennom internett. Informasjonskompetanse er altså et begrep som tar for seg navigering og kildekritiske aspekt i den digitale kompetansen.
Tenkeverktøy uke 4
I uke 4 jobbet vi med digitale tenkeverktøy. Det var nyttig for meg å sette meg inn i nye måter å strukturere og/eller planlegge arbeidet mitt på. Tenkeverktøy ser jeg er et meget aktuelt verktøy i pedagogisk arbeid i skolen. Når mye annet arbeid skjer ved bruk av didgitale vertøy, kan det vært nyttig å ha tankekartet lett tilgjengelig på PC'n slik at en lettere kan ha tilgang til den når en man trenger den. Det kan være en fin kognitiv støtte i elevenes arbeid med ulike temaer.
Min første tanke i møte med elektroniske tankekart var at det er mer tungvindt enn bruk av papir og penn som jeg som regel har lett tilgjengelig. Jeg må skru på PC'n og logge inn på et program for å sette igang med tankekartet. På en annen side så bruker jeg PC mye, ja nesten daglig. Bruken av digitale tankekart ble mer interessant for meg når jeg satt meg inn i fordelene med å lage, oppbevare og bruke tankekart digitalt. Det er fort gjort å miste et ark, mens arkivering og gjenfinning av et dokument på PC'n kan være mer ryddig og lettere å finne fram. Skriften blir mer ryddig og det er lettere å redigere, dele og publisere slike tankekart. Det er miljøvennlig, og lettere for meg som lærer å bruke samme tankekart om og om igjen i undervisningen. Mulighetene for å vise tankekartet på storskjerm, og utdype/underbygge nøkkelordene med hyperlinker er også en mulighet som ikke er mulig på papir.
Etter å ha prøvd ut og gjort meg kjent med Mindomo, ser jeg at bruken av slike tenkeverktøy kan være til god hjelp og merverdi i både læreingsarbeid, og undervisningen. Det kan også være med å oppfylle kunnskapsløftets formål om at fagene skal stimulerer til utvikling av gode læringstrategier.
Ifølge kompetansemål i norsk etter 7. årstrinn skal elevene kunne :
bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster ( udir.no)
Bruken av elektroniske tankekart kan både brukes i skriveprosesser og ved planlegging av en fortelling/ tekst og samtidig gi elevene faglig trening på å strukturere arbeidet sitt, lære å fokusere på det som er viktig ved bruk av nøkkelord, og de får trening i å bruke digitale verktøy i sin læring. Slike tankekart kan også brukes i forbindelse med å produsere sammensatte tekster siden verktøyet tillater å kombinere teksten med både bilder, film og lyd. Fordi verktøyet kan brukes i flere sammenhenger, og til å nå flere mål i læreplanen tror jeg at det kan være en merverdi i pedagogisk arbeid i skolen.
Jeg valgte å lage et tankekart med et Europeisk land som tema fordi elevene mine er i gang med et prosjekt hvor de skal tilegne seg kunnskaper om et europeisk land, og presentere landet for klassen. Her kan Mindomo brukes i både planleggings fasen av arbeidet, og underveis hvor de kan redigere og utvide tankekartet og bruke som støtte i sin framføring og evt. ved øving til en prøve i slutten av perioden.
Link til tankekartet finner du her : Mindomo Italia Mindmap
Min første tanke i møte med elektroniske tankekart var at det er mer tungvindt enn bruk av papir og penn som jeg som regel har lett tilgjengelig. Jeg må skru på PC'n og logge inn på et program for å sette igang med tankekartet. På en annen side så bruker jeg PC mye, ja nesten daglig. Bruken av digitale tankekart ble mer interessant for meg når jeg satt meg inn i fordelene med å lage, oppbevare og bruke tankekart digitalt. Det er fort gjort å miste et ark, mens arkivering og gjenfinning av et dokument på PC'n kan være mer ryddig og lettere å finne fram. Skriften blir mer ryddig og det er lettere å redigere, dele og publisere slike tankekart. Det er miljøvennlig, og lettere for meg som lærer å bruke samme tankekart om og om igjen i undervisningen. Mulighetene for å vise tankekartet på storskjerm, og utdype/underbygge nøkkelordene med hyperlinker er også en mulighet som ikke er mulig på papir.
Etter å ha prøvd ut og gjort meg kjent med Mindomo, ser jeg at bruken av slike tenkeverktøy kan være til god hjelp og merverdi i både læreingsarbeid, og undervisningen. Det kan også være med å oppfylle kunnskapsløftets formål om at fagene skal stimulerer til utvikling av gode læringstrategier.
Ifølge kompetansemål i norsk etter 7. årstrinn skal elevene kunne :
Bruken av elektroniske tankekart kan både brukes i skriveprosesser og ved planlegging av en fortelling/ tekst og samtidig gi elevene faglig trening på å strukturere arbeidet sitt, lære å fokusere på det som er viktig ved bruk av nøkkelord, og de får trening i å bruke digitale verktøy i sin læring. Slike tankekart kan også brukes i forbindelse med å produsere sammensatte tekster siden verktøyet tillater å kombinere teksten med både bilder, film og lyd. Fordi verktøyet kan brukes i flere sammenhenger, og til å nå flere mål i læreplanen tror jeg at det kan være en merverdi i pedagogisk arbeid i skolen.
Jeg valgte å lage et tankekart med et Europeisk land som tema fordi elevene mine er i gang med et prosjekt hvor de skal tilegne seg kunnskaper om et europeisk land, og presentere landet for klassen. Her kan Mindomo brukes i både planleggings fasen av arbeidet, og underveis hvor de kan redigere og utvide tankekartet og bruke som støtte i sin framføring og evt. ved øving til en prøve i slutten av perioden.
Link til tankekartet finner du her : Mindomo Italia Mindmap
Kilder :
søndag 24. april 2011
Sammensatte tekster, uke 5
I uke 5 jobbet vi med sammensatte tekster. Vi satt oss inn i ulike verktøy en kan bruke i pedagogisk arbeid med sammensatte tekster. I takt med et samfunnet vårt forandrer seg, har også tekstbegrepet forandret seg. Læreplanen er tydelig på at elevene skal rustes og kvalifiseres til dagens arbeidsliv, og til framtidens yrker som enda ikke er skapt. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid (udir.no). Elevene må derfor i skolen gis en generell kompetanse i de ulike områdene som et utvidet tekstbegrep omfatter, slik at de kan få et grunnlag til å spesialisere seg innen noen av områdene senere i livet.
Hovedområdet i læreplanen for norsk definerer begrepet sammensatte tekster slik : "Sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater." (udir.no )
Elevene må altså lære å bruke ulike verktøy som gjør dem kjent med ulike sjangre som kombinerer tekst, lyd og bilde sammen. Jeg tenker arbeid med sammensatte tekster kan være aktuelt i alle fag, men kanskje spesielt Norsk, Kunst og håndverk og musikk. Gjennom å bruke tegneserie verktøyet Comic Life ble jeg inspirert til å ta det i bruk i språkfag som for eksempel engelsk.
Allerede fr 4. årstrinn skal elevene kunne produsere sammensatte tekster. Læreplanen sier at elevene skal kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (udir.no)
Videre skal elevene etter 7.årstrinn kunne :
· forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
· lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
Kilder :
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=2 (funnet 24.04.11 )
http://www.udir.no/Store-dokumenter-i-html/Den-generelle-delen-av-lareplanen-bokmal/ ( funnet 24.04.11)
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=5&sortering=3&hoid=1100207 ( funnet 24.04.11)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)