Digital arena, uke 7 og 8

Kommentar til kap. 1-3 i Generasjon.com

I uke7  jobbet vi med temaet "digital arena", og så litt på medieutvikling og barn og unges mediekultur. I forbindelse med dette temaet har jeg lest om forskning rundt barn og unges mediehverdag i boka Generasjon.com av Elise Seip Tønnesen. Det var interresant lesing og jeg gjorde meg noen tanker underveis.

For folk flest oppleves medier som en hverdagslig sak. Har vi blitt avhengige av mediene? Er barn og unge blitt mer passive, og mindre sosiale på grunn av økt tilgang til mediene? Hva betyr medieutviklingen for barn og unges liv idag?

Barn og unge som vokser opp idag har måtte forholde seg til at ingenting varer, og at ting skiftes ut fort. Er dette skadelig, eller lærer barn å tilpasse seg  en slik hverdag ? Er det slik at barn og unge blir vant til raske forandringer og utskiftninger, slik at  hjernen er vant til å stadig omstille seg og sette seg inn i nye bruksfunksjoner, og derfor ikke tar skade av det? kan hjernen blir rustet til å mestre raske omskiftninger ?

Ifølge Tønnesen ( 2007) er det vanskeligere å måle hvor lang tid barn og unge bruker på medier nå enn tidligere. Det kommer av at vi idag har flere kombinasjonsmuligheter , og at unge idag ofte gjør flere aktiviteter samtidig. Utviklingen av økt tilgang til medier viser seg at familiene blir mer og mer individuelle i sine aktiviteter, og tilbringer mindre tid i samme rom. Isteden for at familiene bruker medier sammen i et fellesrom, er mulighetene blitt større til å gjøre egne valg og skape relasjoner uavhengig av tid og rom. Jeg synes det er interresant å lese om hvordan mediekulturen påvirker barn og unges sosiale omgang med hverandre. En er ikke avhengig i samme grad av tid og rom, og begrensingene har blitt ferre. Verden blir mindre og en kan "møtes"gjennom chat, skype, spill og sosial web. Er det slik at folk møtes mindre, fordi de møtes gjennom medier? Har medier blitt en erstatning for å møtes fysisk?

Jeg oplever det slik i noen tilfeller. Men i mange tilfeller oplever jeg det slik at mulighetene har blitt flere, og at man møtes på netter, gjennom mobil osv. i tillegg til å møtes fysisk. Mulighetene er flere til å ha kontakt med flere på kort tid. Jeg synes det er spennende å lese det Tønnesen skriver om hvordan forskningen slår sprekker på bekymringene som ofte oppstår i forbindelse med barn og unges mediebruk. Fører økt tilgang til medier til mer passivitet? Ifølge Tønnesen viser en amerikansk studie at barn og unge som bruker medier mest aktivt, også er de som oftest er mest aktive på andre omdråder som tidsbruk med familie, venner og fritidsaktiviteter.

SMS blir i stor grad brukt for å vedlikeholde sosiale relasjoner ifølge Tønnesen ( 2007 ) . En tør gjennom mediene ( sms, chat, email, sosial web) å uttrykke seg og si ting om temaer unge synes det er vanskelig å snakke om ansikt til ansikt. Både hilsener og gaver blir sendt på melding som en kanskje ikke alltid ville sagt/ gitt direkte til personen. På mange måter tenker jeg medikulturen åpener opp for muligheter i positiv forstand, men at det også kan gå utover naturlig omgang med venner hvor en møter på utfordringene med å måtte si noe ansikt til ansikt og på den måten utvikler seg sosialt. Fordi avstanden også  føles større når en ikke ser hverandre, har mobbing gjennom sosiale medier blir mer vanlig. Dette synes jeg er bekymringsfylt, sammen på mange unges mangel på sosial trening med folk i sammenhenger hvor en ser hverandre og møtes fysisk.

Medie utviklingen er noe vi må forholde oss til både som barn, unge, lærere og foreldre. Jeg tror kunnskap rundt denne utviklingen og konsekvenser av den er viktig slik at en kan bidra med å skape gode medievaner hos elevene gjennom hjem og skole.